Terminologi

For dypere forståelse av- og mer terminologi, se klubbens håndbok. Håndboken kan lastes ned HER .

Begrep	Betydning
Budo	Budō (武道) «Kampens vei». Samlingsuttrykk for all japansk kampkunst.
Bunkai	Bunkai (分解), ofte forklart som “hvordan er teknikkene i en kata er ment å anvendes på en praktisk og realistisk måte i en situasjon som innebærer selvforsvar/angrep. Begrepet kan også oversettes som “å analysere eller å dele opp i mindre deler”. Utførelsen av Bunkai vil normalt involvere en partner. Det er også normalt at en kata har flere alternative Bunkai. Noen av disse vil være åpenbare, andre kan være mer skjulte.
Dan	Dan (段,), betyr mestegrad.
Dojo	Dojo (道場) er et treningssted, «Veiens sted». Et hellig sted. Korrekt Dojo-etikette er beskrevet separat.
Gi	Gi (空手着 eller 空手衣) er en treningsdrakt av tradisjonelt hvitt bomullstoff.
Karate	Ordet karate (空手) består at to stavelser: “Kara” og “te”. Dagens allment aksepterte betydning er “Kara” = “tom” og “te” = “hånd”. Frem til 1930-tallet, som innebar en økende grad av nasjonal bevissthet og militarisme, ble “Kara” skrevet med et annet skrifttegn (唐). Dette gamle kinesiske tegnet er opprinnelig brukt for å beskrive Tang-dynastiet (618-907), mens det i Japan fikk den mer generiske betydningen “kinesisk”. Den første og alternative betydningen av 唐手 var derfor “kinesiske hånd” eller “Tang hånd”. 空 og 唐er såkalte homonymer. Et homonym (fra gresk homoios = «identisk» og onoma = «navn») er hvert av to eller flere ord som uttales eller skrives likt, men har ulikt opphav og ulik betydning. Fordi de lett blandes sammen kalles de også forvekslingsord.
Karateka	Karateka (空手家) er en som studerer/trener/instruerer karate
Kata	Kata (型 eller 形) er primært en fysisk mal for en solo utførelse av gitte kampbevegelser. Hensikten med denne malen er å nedtegne hovedprinsippene for et gitt kampkunstsystem slik at disse kan overleveres til neste generasjon. Kata er sekundært en metode for egentrening, enten alene eller i grupper.
Kiai	Kiai (気合) er et kamprop eller skrik. Et kraftig rop med full lungekraft. Det kan brukes som en naturlig del av en kraftanstrengelse, for å skremme en motstander og ikke minst til å konsentrere kraften i teknikken. Kiai brukes både i kata ved utførelse av visse sentrale teknikker eller i kamp (kumite). OBS: Kampropet kan være en fritt valgt og personlig lyd, bare ikke “Kiai”.
Kihon	Kihon (基本, きほん?) er et japansk uttrykk for basisteknikker eller grunnleggende teknikker. Trening i og mestring av Kihon er betraktet som sentralt i all trening, både for nybegynnere og viderekommende. Kihon inkluderer korrekt kroppspositur og pusting i øvelser som stillinger, slag, spark, blokk og kast. Kihon er også en måte å fremme en god sportsånd og holdning til karate i og utenfor trening.
Kohai	En Kohai (後輩).er en junior og mindre erfaren utøver sett i forhold til en senior og mer erfaren utøver som omtales som Sempai.
Kumite	Kumite (組手:くみて) er sparring i karate. Kumite betyr bokstavelig talt “Når hender møtes”. Graden av fysisk kontakt varierer fra stilart til stilart.
Kyu	Kyu (級) er en betegnelse på en elevgrad.
Mon	En elevgrad for barn.
Sempai	Sempai (先輩) skrives Senpai, men på japansk uttales “n” som “m” foran en konsonant hvis lyd formes med begge leppene som f. eks. “p”. Begrepet kan forstås som veileder og brukes om senior medlemmer med lengst erfaring eller assisterende instruktører som blir tildelt et spesielt ansvar i løpet av en trening. En Sempai er senior i forhold til Kohai og disse begrepene er sentrale i det japanske samfunnet for å håndtere relasjonen mellom eldre og yngre, mer og mindre erfarne mennesker.
Sensei	Sensei (先生) er en betegnelse på en (hoved)instruktør.